Blomheller (tilbake)

Blomheller haldeplass:

Blomheller haldeplass ligg 458  m.o.h. Det er 8,4 km. til Myrdal og 11,8 km. til Flåm. Garden Melhus ligg ved Blomheller. Grunnen til at haldeplassane ikkje heiter Melhus, er at ein haldeplass i Trøndelag heiter Melhus.

Garden Melhus:

Melhus er ein gard med to bruk. Eit til kvar familie. Dei som budde på det sørlegaste bruket, flytta ned i dalen på midten av 60-talet p.g.a. rasfare. På Melhus er det ganske flatt, men garden ligg i ein trong del av dalen. Rundt garden er det mykje lauvskog. Sidan det er trongt i denne delen av dalen var det vanskeleg å ha kyr. Geiter og sau høvde derimot ypparleg. Dei hadde og litt  gris og høns. Jakt var ein viktig del av livnæringa på garden. Dei jakta på reinsdyr, rype og hare. Elg og hjort kom ikkje før for 20-30 år sidan. Slik husa er sett opp på Melhus vert kalla klyngjetun, fordi bruka/husa låg i klyngjer. Grunnen var at dei ville spara på innmarka, eller setje husa utanfor rasfare. 8. august 1963 vart eigaren av det eine bruket påkøyrd og drepen av toget då han, mora og tenestejenta skulle køyra heim på ein dresin. Etter dette var bruket berre i bruk ein vinter til. Det andre bruket vart truleg fråflytta i 1967. No er garden ute av drift, men deler markene vert slegne kvar sommar. Hadde ikkje dette vore  gjort hadde garden vore attgrodd.

Stølar til garden:

Garden Melhus har hatt fleire stølar. Fram til 1939 var stølen Hovden i bruk. Der var det to sel, eitt til kvart bruk. Hovdali var eigentleg ein gammal gard, men grunna vanskeleg tilgang, vart garden seld til Melhus. Det var så vanskeleg å koma ned frå Hovdali at dei måtte laga ei renne av greiner for å få hesten ned. Dei la hesten på sida og drog han ned renna. Fjellstøl hadde dei på Upsete der dei reiste opp etter dei hadde vore på vårstølen Hovden. Dei foredla alt sjølve på stølane. Ost, smør og rømme vart laga av mjølka. Mjølka vart lagra i mjølkespann.

Utvandringa til Amerika: 

I tida 1860 –1903 utvandra 26 personar frå Melhus til Amerika. Grunnen var at dei søkte etter betre livsvilkår i Amerika. Dei små bruka kunne ikkje livberga så mange personar.

Trodlaskreao: 

Trodlaskreao (trollskredet) er den største årlege snøskreda i Nord-Europa. Snøskreda er ofte så kraftig at den slær opp att på andre sida av dalen.

Banevaktarbustadane:

Banevaktarbustadane vart bygd i 1926. Dei vart laga for banevaktarane og familane deira. Det var to leilegheiter i kvart hus. I 1930, då Flåmsbana var under bygging, flytta det anleggsfolk inn. Banevaktarane flytta inn i 1940. Dei har stått tomme sidan 1970. No er husa selde til privatpersonar. Du kan sjå banevaktarbustadane frå stasjonen, dei er raude.

 

(tilbake)